Hvordan få hunden trygg i Packraft?

Skrevet av Charlotte Mollan Bremset (@Charl8mb)

Teodor er min 11 måneder gamle Siberian husky, føler seg som kongen av packraft. For noen måneder siden hadde han aldri vært på vannet. Første testtur var han veldig skeptisk, men etter forsiktig tilvenning vil han nå ut på vannet så mye som mulig.

Det var viktig for meg å gjøre Teodor trygg i packraft siden vi er mye på tur, og med packraft som hjelpemiddel kan vi nå nye mål som tidligere var utilgjengelig. Nå som han liker seg så godt i den kan vi begynne å planlegge turer der vi bruker packraften som fremkomstmiddel. Alle hunder lærer nye ting forskjellig, noen er tøffere enn andre, men her kommer fremgangsmåten vår som fungerte for oss.

Tørrtrening og positive assosiasjoner

Jeg blåste opp packraften i stuen, og brukte den kun som kosested med Teodor den første dagen for at den skulle forbindes med noe positivt. Han var med på leken, og så på den som ett fint sted å slappe av. De neste dagene trente vi på kommandoer i packraften; å få Teodor til å hoppe inn, sette seg, vente, og hoppe ut igjen med motivasjon i form av masse godbiter og kos. Jeg bruker “vente” når han skal sitte rolig på ett sted. Den følte jeg var viktig å lære inn i packraften også, slik at han ikke hopper ut for tidlig. Han kan få ett ufrivillig bad om han tar sats fra båten før jeg har tak i noe på land.

Jeg hadde packraften oppblåst på stua en liten uke slik at Teodor ble vant til den, og trente litt på kommandoene hver dag.

Start forsiktig, med masse motivasjon

Isen hadde endelig gått i en kulp i nærheten, så det ble ett perfekt sted å starte treningen på vannet. Jeg padlet ut alene først imens Teodor så på fra land. Han vil alltid være så nær meg som mulig, så det gjorde at han var villig til å hoppe inn i packraften for å bli med etterpå. Da bunnen plutselig var myk uten stuegulv under ble han urolig og ville hoppe ut, men med masse ros og godbiter fikk jeg han til å sette seg. Vi satt bare på vannet uten padling, der jeg kun hadde fokus på gode ord, kos og godbiter. Vi padlet forsiktig inn til land etter kun ett par minutter, og tok en lekepause. Deretter tok vi en liten runde til med samme prosedyre, og allerede var han tryggere. Nå visste han at i packraften venter godbiter og kos, og han får inn på land igjen etter en liten stund. To små runder på vannet var en god start.

Teodor er en energisk hund, så å sitte rolig uten å være sliten kan være en utfordring. Så ett lite tips om du har en energisk hund er å gå en tur eller leke for å få ut litt overflødig energi før hunden må sitte stille.

Den andre økta ble på ett vann vi campet ved helgen etter. For å gjøre det lettere for Teodor å føle seg trygg på vannet skjærte jeg til ett billig liggeunderlag som jeg la i bunnen. Det gjorde bunnen litt stivere, og det ble lettere for han å holde balansen. En annen fordel jeg merket er at bunnen holder seg tørrere, da eventuelt vann som spruter opp i packraften legger seg under underlaget. Teodor ble mer komfortabel med en gang, og det var tydelig at han nå koste seg. Jeg fortsatte med godbiter og ros som belønning for å ligge rolig. Nå gjaldt det bare å forsiktig øke tiden vi var ute. Jeg følte det var viktig at han ikke rakk å begynne å kjede seg i den, da ville han nok ikke bli like ivrig til å bli med ut neste gang. Nå har jeg glemt liggeunderlaget til bunnen noen ganger, og det gjør han ingenting.

For å gi han god plass til å begynne med hadde jeg føttene oppå kanten av packraften, jeg vet ikke om det var nødvendig, men det var faktisk ganske behagelig å sitte slik også. Nå har jeg føttene nedi, og Teodor som er en ganske stor hund har fortsatt god plass.

Packraften vi bruker er MRS Microraft XL. Den har perfekt størrelse for meg og Teodor. Han kan ligge i fronten, på fanget, sitte på sidene, og henge over kanten for å se bunnen av vannet. Jeg har også plass til sekken min (125l) i front om han sitter halvveis i fanget. Jeg har igjen å teste å feste sekken oppå fronten for å gi Teodor og føtter mer plass.

Jeg var veldig spent på skarpe hundeklør og oppblåsbar båt, men nå føler jeg meg helt trygg på at den tåler det. Teodor er ikke en forsiktig hund, så om den kunne punkteres av klørne er jeg ganske sikker på at den ville ha gjort det nå.

Redningsvest?

Jeg har ikke kjøpt redningsvest til Teodor enda, men det tenker jeg å gjøre før vi skal krysse store vann, eller padle i elver med kraftige strømmer. Etter at han ble litt for tøff og tuslet rundt på kanten av packraften en gang begynte jeg å tenke på hva jeg skulle gjøre om han falt ut. Med kun halsbånd og en våt hund på 26 kilo vet jeg ikke om jeg hadde fått han opp. Så når vi padler ett stykke unna land bruker jeg nå en sele med håndtak på ryggen. Da har jeg i alle fall ett godt grep for å kunne dra han opp i båten igjen. Jeg har også fått han til å hoppe ut i vannet noen ganger, så jeg vet at han kan svømme inn til land om det er nødvendig.

Vi gleder oss til å fortsette å teste packraften, og å gjøre det mer og mer utfordrende etter hvert. Hele tiden i Teodors tempo, det skal være gøy for han å være i den. Nye turmål venter med dette fantastiske redskapet av en båt!